Det er noe helt spesielt som skjer når mennesker samles rundt et felles mål – og det målet har fire bein og en jobb som betyr noe. Denne helgen fikk jeg dele fjellet, kursrommet og middagstimen med en fantastisk gjeng sosiale tjenestehundteam. Vi kom sammen for påfyll, fellesskap og faglig fordypning. Temaet var hundens valgfrihet og kontroll i arbeidssituasjoner – og hvordan dette påvirker både trygghet, motivasjon og bærekraft i en krevende jobb.

🐾 Fem spørsmål til din arbeidshund
Forelesningen tok utgangspunkt i begrepet Choice & Control, og hvordan atferdsanalysen gir oss verktøy for å gi hunden en reell stemme i arbeidet. Vi så blant annet på fem konkrete spørsmål du kan stille hunden i ulike situasjoner ved sosialt, terapeutisk og pedagogisk arbeid:

– Er du klar?
– Hei?
– Kan vi?
– Får jeg?
– Er du ferdig?

Alle spørsmål har ett mål: å gjøre hunden til en aktiv deltager i samspillet – ikke et passivt verktøy.

🧠 Teori møter praksis
Vi snakket om hvordan små valg gir mestring, hvordan konsekvenser former atferd, og hvordan trygghet i én situasjon bygger mot i den neste. Men vi stoppet ikke der – vi tok teorien med ut i virkeligheten:

– Hunden som fikk velge mellom ulike forsterkere og oppgaver
– Den unge hunden som lærte å si “nei, jeg trenger pause”
– Gruppa som reflekterte over spørsmålet: Kan din hund få flere valg i arbeid? Hva – og hvordan?

Jeg delte også fra mitt forskningsprosjekt, hvor jeg kombinerer TAGteach og dyreassisterte intervensjoner for å støtte unge voksne med sosial angst. Ved å bruke presis forsterkning, tydelige signaler og gradvis eksponering, har vi sett betydelige endringer i blant annet øyekontakt, puls og opplevd ubehag. En liten innsats i struktur – en stor forskjell i opplevelse.

En annen historie som gjorde inntrykk, var hvordan mine egne hunder – sammen med TAGteach – kunne hjelpe en jente som tidligere hadde blitt alvorlig bitt av en hund. Ved å gi henne full kontroll, jobbe med forutsigbare signaler og la henne klikke hunden selv, begynte hun gradvis å gjenvinne tryggheten. Ikke gjennom eksponering alene, men gjennom styrket egenmestring.

🌲 Fjelltur, fellesskap og firbeinte
Langs Sjoa gikk vi tur i både sol og vind. Noen hunder ville gå først og hilse på alle, andre holdt avstand og var mer selektive. Sånn skal det være. Hundene våre er ikke like – og de trenger ikke samme løsninger. Samtalene fløt mellom stoler og liggeunderlag, mellom kaffekoppen og treningsvesken – og kanskje mest av alt: mellom oss. Den erfarne som delte noe hun hadde lært på den harde måten. Nybegynneren som våget å spørre. Den stille anerkjennelsen mellom to som vet hvor viktig det er å ha en kollega med pels som man faktisk kan lytte til.
På lørdag kveld samlet vi oss til middag på langbord. Praten gikk like lett som på dagtid, og det var tydelig at denne gruppa ikke bare lærte av foredraget – men av hverandre.

💛 Takk for at dere kom
Takk til dere som kom med åpent sinn og kloke spørsmål. Takk for at dere bryr dere så dypt om dyrene dere jobber med. Og takk til hundene deres – som minner oss om at trygghet og frihet er helt essensielt for et godt samspill.

Foto: Monja Sætervik