Norske Terapihundskolen
Horse edited

Dyrevelferd og etiske vurderinger i dyreassisterte intervensjoner

Menneskets beste venn – til hvilken pris?
Når vi inkluderer dyr i terapeutiske sammenhenger, beveger vi oss i et spenningsfelt mellom å hjelpe mennesker og samtidig sikre dyrenes velferd. Eksempler som terapizoo og delfinassistert terapi reiser viktige etiske spørsmål. Hvem tjener egentlig på disse intervensjonene – og hvem betaler prisen?

Delfinassistert terapi: Effekt for hvem?
En randomisert studie (Antonioli & Reveley, 2005) viser at delfinassistert terapi kan redusere depresjonssymptomer. Men studien fokuserer nesten utelukkende på menneskelige gevinster, uten å nevne hvordan delfinene lever, trenes eller påvirkes av intervensjonene. Det reises ingen spørsmål om deres mulighet til å velge, uttrykke stress eller få ivaretatt sine naturlige behov. I lys av moderne etiske rammeverk (f.eks. IAHAIO og Zamir), blir det klart at dette ikke holder mål.

Terapizoo – speilbilde eller spekulasjon?
Parrish-Plass beskriver terapizoo som et «speil til psyken», hvor møtet med dyrene kan gi innsikt i klientens indre liv. Men hvilken pris betaler dyrene for dette? Særlig ved bruk av ikke-domestiserte dyr – som fugler, gnagere eller reptiler – utfordres både dyrevelferd og faglig integritet. Disse artene er ofte stresset i fangenskap, og mangler forutsetninger for å inngå i frivillige og trygge samspill med mennesker.

Personlig ståsted
Som fagperson med fokus på dyrevelferd, har jeg sterke reservasjoner mot bruk av eksotiske eller ville dyr i terapi. Jeg mener det er mulig – og ønskelig – å bygge effektive terapeutiske relasjoner med domestiserte dyr som har reell mulighet til å velge samspill og få sine behov dekket. Men dette krever innsikt, erfaring og et kompromissløst fokus på dyrenes velferd.

Horse edited

Når dyr blir lerret for menneskelig uttrykk, må vi spørre: Har dyret valgt dette? I dyreassisterte intervensjoner er grensen mellom samspill og objektifisering ofte usynlig – men svært reell.

Juridiske og etiske gråsoner
Terapizoo faller ofte mellom regelverkene: Er det helsetjeneste, underholdning eller dyrehold? Det reiser spørsmål om ansvar ved skader, sykdomsoverføring og konsesjoner. Etisk utfordres vi på dyrs samtykke, mulighet til å si nei, og risikoen for at de reduseres til verktøy i menneskers utvikling. Som IAHAIO tydelig sier: Dyrenes velferd skal alltid veie likt eller tyngre enn menneskers utbytte.

Zamir: Bruk eller utnyttelse?
Filosofen Zamir tilbyr en nyttig distinksjon: Å inkludere dyr i terapi kan være etisk forsvarlig – men å utnytte dem er det aldri. Skillet går ved om dyret har reell nytte av relasjonen, og om dets helse, autonomi og livskvalitet ivaretas. Jeg støtter Zamirs mellomposisjon: Med gode rutiner og klare rammer kan hunder og hester delta på etisk vis. Delfiner og eksotiske zoo-dyr? Der går grensa.

Konklusjon: Et valg med konsekvenser
Inkludering av dyr i terapi har enormt potensial – men bare dersom vi er villige til å avvise praksis som gjør mer skade enn nytte. Vi må stille oss selv det vanskeligste, men viktigste spørsmålet: Er menneskelig gevinst verdt det dersom dyret lider?

For meg er svaret nei.


Referenser:

Antonioli & Reveley (2005). Randomised controlled trial of animal facilitated therapy with dolphins in the treatment of depression
Parrish-Plass (2013). The Therapy Zoo as a Mirror to the Psyche
Fine (2019). Our Ethical and Moral Responsibility: Ensuring the Welfare of Therapy Animals
Zamir (2006). The Moral Basis for AAT
IAHAIO Guidelines (2014)
Chassman Craddock, Winston (2024), kap. 1–73

Del gjerne videre!

Du vil kanskje også lese om

Finn din utdanning

Vi hjelper deg med å finne den utdanningen som passer deg og din hund, basert på din bakgrunnskompetanse. Kanskje du lurer på om hunden din er egnet, eller om utdanningen du er interessert i, er riktig for deg. Bestill en gratis rådgivning hos oss.

Kontakt

Norske Terapihundskolen
tess@terapihundskolen.no
Tel: +47-412 69 590

Samarbeidspartnere

Skärmbild 2025 02 14 224341DyreassGooddog

© Norske Terapihundskolen